1. Høy strøm, lav spenning: Motstandssveising bruker motstandsvarme som sin varmekilde. Fordi motstanden er veldig lav (vanligvis mindre enn 100μΩ), kreves det en tilstrekkelig høy strøm for å generere den nødvendige varmen. Vanlige sveisestrømmer varierer fra 2000 til 40000A.
Siden motstanden til både arbeidsstykket og sveisekretsen er i mikro-ohm-området, er sekundærspenningen til transformatoren ikke høy. Faste sveisemaskiner fungerer vanligvis under 10V, mens suspenderte sveisemaskiner, på grunn av deres lengre og bredere sveisekretser, når omtrent 24V.
Fordi motstandssveising krever høy sveisestrøm og lav spenning, bruker sekundærviklingen til transformatoren som brukes til motstandssveising kun én omdreining (to omdreininger for sveisemaskiner med suspendert eller lang-arm). Derfor er lederstørrelsen til sveisekretsen i motstandssveisemaskiner relativt stor, og tvungen kjøling er nødvendig.
2. Høy effekt, justerbar: På grunn av den høye sveisestrømmen er kapasiteten til motstandssveisetransformatorer større enn 50kVA. Siden transformatorviklingen kun har én eller to omdreininger, kan sveiseeffekten kun endres ved å endre antall omdreininger i primærviklingen.
3. Diskontinuerlig drift, Nei Nei-Belastningsoperasjon: Vanligvis plasseres bryteren til en motstandssveisetransformator mellom primærviklingen og strømforsyningsledningen. Før du kobler primærviklingen til nettverket, er arbeidsstykket allerede klemt i det, og sveisekretsen er lukket. Når strømmen er slått på, fungerer transformatoren under belastning, så det er vanligvis ingen tilstand uten -belastning (bortsett fra flash-stumpsveising). Under sveising krever prosedyrene for lasting og lossing av arbeidsstykket, fastspenning, sveiseposisjonsbevegelse og for-pressing, smiing og hvile i sveisesyklusen vanligvis ikke strømtilkobling. Derfor er den energiserte arbeidstiden til motstandssveisetransformatoren intermitterende.